wordify
bokmålsordboka
foranledning
SUBSTANTIV
Noe som forårsaker eller frambringer en gitt hendelse eller handling; opphav, grunn, motiv
Foranledningen til bråket
Gå til angrep uten foranledning
Handling for å igangsette eller forsårsake noe; initiativ, tilskyndelse
Saken ble tatt opp på vår foranledning
nynorskordboka
årsak
SUBSTANTIV
Norrønt órsǫk, frå lågtysk orsake ‘grunn, påskot’; eigenleg ‘opphavleg sak’
Noko som er ein føresetnad eller eit vilkår for noko anna; grunn, opphav; motiv
årsak og verknad
For stor fart er årsak til mange ulykker
Finne årsaka til feilen
Dette hende av naturlege årsaker
Bli, vere årsak til noko
Han sa opp stillinga av årsaker berre han sjølv visste
Få årsak til å gjere noko
Gjere noko utan årsak
I uttrykk:
Inga årsak! (brukt som svar på ein takk el. ei orsaking)
årsaksadverbial
SUBSTANTIV
I grammatikk: adverbial som nemner årsaka til at verbalhandlinga skjer
årsaksforhold
SUBSTANTIV
Forhold mellom årsak og verknad
årsakshøve
SUBSTANTIV
årsaksforhold