wordify
bokmålsordboka
geni
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin genius ‘ånd’
Høyeste grad av nyskapende begavelse
Person med geni; stort talent
Hun er et musikalsk geni
genitiv
SUBSTANTIV
Av lat. (casus) genitivus; av genus
kasus for et substantiv eller substantivisk uttrykk som markerer eiendomsforhold el samhørighet; eieform
Preposisjonen styrer genitiv
genialitet
SUBSTANTIV
Fra tysk
Det å være genial; geni
Verket viser Bachs genialitet som komponist
genistrek
SUBSTANTIV
Genial handling eller idé
Gjøre en genistrek
nynorskordboka
flogvit, flogvett
SUBSTANTIV
intelligens, vit
Ha stort flogvit
Menneske med flogvit; geni
Han er eit flogvit