bokmålsordboka
geni
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin genius ‘ånd’
Høyeste grad av nyskapende begavelse
Person med geni stort talent
Hun er et musikalsk geni
genitiv
SUBSTANTIV
Av lat. (casus) genitivus; av genus
kasus for et substantiv eller substantivisk uttrykk som markerer eiendomsforhold el samhørighet; eieform
Preposisjonen styrer genitiv
genialitet
SUBSTANTIV
Fra tysk
Det å være genial; geni
Verket viser Bachs genialitet som komponist
genistrek
SUBSTANTIV
Genial handling eller idé
Gjøre en genistrek
nynorskordboka
geni
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin genius ‘ånd’
Stor skaparevne, intelligens, gjevnad; stort talent
Ha geni til noko
Ha geni for noko
Person med geni stort talent, flogvit
Ho er eit geni
Eit musikalsk geni
genialitet
SUBSTANTIV
Frå tysk
Det å vere genial; geni
Genialiteten i musikken til Mozart
genistrek
SUBSTANTIV
Genial gjerning eller idé
Gjere ein genistrek
genitiv
SUBSTANTIV
Av lat. (casus) genitivus; av genus
kasus for eit substantiv eller substantivisk uttrykk som uttrykkjer eigeforhold el tilhøyrsle; eigeform
Preposisjonen styrer genitiv