wordify
bokmålsordboka
geni
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin genius ‘ånd’
Høyeste grad av nyskapende begavelse
Person med geni; stort talent
Hun er et musikalsk geni
genitiv
SUBSTANTIV
Av lat. (casus) genitivus; av genus
kasus for et substantiv eller substantivisk uttrykk som markerer eiendomsforhold el samhørighet; eieform
Preposisjonen styrer genitiv
genialitet
SUBSTANTIV
Fra tysk
Det å være genial; geni
Verket viser Bachs genialitet som komponist
genistrek
SUBSTANTIV
Genial handling eller idé
Gjøre en genistrek
nynorskordboka
flogvit, flogvett
SUBSTANTIV
intelligens, vit
Ha stort flogvit
Menneske med flogvit geni
Han er eit flogvit