bokmålsordboka
intelligens
SUBSTANTIV
Gj ty. og fr.; fra lat. intelligentia
Evne til logisk tenkning; forstand
Ha høy intelligens
Tegn på lav intelligens
Kunstig intelligens
Datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å resonnere, lære og korrige seg selv
Sosial intelligens
Evne til å omgås andre mennesker
Emosjonell intelligens
Evne til å forstå egne og andres følelser
intelligensalder
SUBSTANTIV
Intellektuell utvikling som svarer til et bestemt alderstrinn; forkortet IA
intelligensindustri
SUBSTANTIV
Industri som i særlig grad bygger på høy ekspertise og ideer til produktutvikling; kunnskapsindustri
intelligenskvotient
SUBSTANTIV
Tallfestet uttrykk for intelligensnivå; forkortet IQ
De fleste har en intelligenskvotient mellom 85 og 115
nynorskordboka
intelligens
SUBSTANTIV
Gj ty. og fr.; frå lat. intelligentia
Evne til logisk tenking; forstand
Folk med høg intelligens
Ha låg intelligens
Kunstig intelligens
Eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å resonnere, lære og korrigere seg sjølv
Sosial intelligens
Evne til omgåast andre menneske
Emosjonell intelligens
Evne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
intelligensalder
SUBSTANTIV
Intellektuell utvikling som svarer til eit visst alderssteg; forkorta IA
intelligensindustri
SUBSTANTIV
Industri som byggjer på høg ekspertise og evne til produktutvikling; kunnskapsindustri
Kommunikasjons- og elektronikkindustrien er døme på intelligensindustri
intelligenskvotient
SUBSTANTIV
Taluttrykk for intelligensnivå; forkorta IQ