wordify
bokmålsordboka
flo
SUBSTANTIV
Jamfør færøysk floð femininum ‘regnskur’; samme opprinnelse som flod
regnskur, særlig i forbindelse med tordenvær
flo
SUBSTANTIV
Norrønt floð nøytrum
Periodisk stigning i vannstanden i havvann; stigende sjø; til forskjell fra fjære
Flo og fjære
Når er det flo?
Høyeste vannstand når sjøen har steget; høyvann; til forskjell fra fjære
Flo sjø
Flo høyvann
Som etterledd i ord som:
springflo, stormflo
flo
SUBSTANTIV
Norrønt fló ‘flate, lag’
Horisontalt lag (av flere)
En flo torv
Legge silda i flør
flod
SUBSTANTIV
Fra tysk
Stor, bred elv
strøm
En flod av tårer
nynorskordboka
flo
SUBSTANTIV
Jamfør færøysk floð femininum ‘regnskur’; same opphav som flod
regnskur, særleg i samband med torevêr
flo
SUBSTANTIV
Norrønt fló ‘flate, lag’
Horisontalt lag (av fleire)
Flo av plankar
Leggje silda i floer
flod
SUBSTANTIV
Norrønt flóð; samanheng med flyte
flaum
Periodisk stiging i vasstanden i havvatn; stigande sjø; til skilnad frå fjøre
Det er flod mellom klokka to og åtte
Flod og fjøre
Høgaste vasstand når sjøen har stige; høgvatn; til skilnad frå fjøre
Det er full flod klokka ti
Flod sjø
flod, høgvatn
Som etterledd i ord som:
springflod, stormflod
Stor, brei elv
straum
Ei flod av tonar
flodbølgje, flodbylgje, flodbølge
SUBSTANTIV
Ovstor bølgje som oppstår ved jordskjelv, ras, kraftige eksplosjonar, vulkanutbrot og liknande; jamfør tsunami