wordify
bokmålsordboka
flom
SUBSTANTIV
Norrønt flaumr; beslektet med flyte
Vannstand over det normale i vassdrag eller innsjø; svært stor vannføring
Være truet av flom
Flommen krevde 15 menneskeliv
Som etterledd i ord som:
vannflom, vassflom, vårflom
I overført betydning: stor mengde, strøm
En flom av tårer
En flom av søknader
En flom av rykter
flomfare
SUBSTANTIV
Fare for flom
flomskade
SUBSTANTIV
Skade som følge av flom
Huset har fått store flomskader
flomkatastrofe
SUBSTANTIV
Katastrofe som følge av flom
nynorskordboka
flaum
SUBSTANTIV
Norrønt flaumr; samanheng med flyte
Høgare vasstand enn normalt i vassdrag eller innsjø; svært stor vassføring
Det er flaum i elva
Flaumen kom heilt uventa
Som etterledd i ord som:
vassflaum, vårflaum
I overført tyding: stor mengd, straum
Ein flaum av turistar
Ein flaum av ord
Ein flaum av pengar
Som etterledd i ord som:
bokflaum, ordflaum
flog, driv
Eit dikt med flaum
flaumlys, flaumljos
SUBSTANTIV
(anlegg for) lys frå sterke lyskastarar retta mot bygning, idrettsplass, monument eller liknande
Kyrkja står i flaumlys
Fotballbana har flaumlys
I overført tyding: søkjelys; (kritisk) merksemd
Setje politisk flaumlys på saka
flaumfare
SUBSTANTIV
Fare for flaum
flaumkatastrofe
SUBSTANTIV
Katastrofe som følgje av flaum