wordify
bokmålsordboka
flog
SUBSTANTIV
Norrønt flog; beslektet med fly
Bratt fjellvegg; stup
floghavre
SUBSTANTIV
Ugress som ligner på dyrket havre; Avena fatua
Få floghavre i åkeren
nynorskordboka
flog
SUBSTANTIV
Norrønt flog; samanheng med fly
Det å flyge i lufta; flyging
Ein fugl i flog
Bratt fjellside; stup
fart, løp, laup; annsemd; flukt, rømming; renning, flyging ute, sverming
Vere, kome i vilt flog
Ta floget
Ta, leggje til flogs
Jage nokon på flog
I (same) floget (i (forbi)farten)
Få flog på noko
Vere ute på flog
I eitt flog
Utan stans
Rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
Ryggflog
I dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting; kraft; fantasi; flukt
Det er (poetisk) flog i diktet
flukt
Uthuset ligg i flog med stova
Brett på ski eller mei
flogberg
SUBSTANTIV
Stupbratt berg; jamfør flog
flogblad
SUBSTANTIV
flygeblad
flogfjell
SUBSTANTIV
Stupbratt fjell; jamfør flog