wordify
bokmålsordboka
stup
SUBSTANTIV
Av stupe
Det å stupe, øvelse i svømmesport
Svalestup
Kunststup, sviktstup
Bli norgesmester i stup
Bratt fjellvegg
Et stup på 200 m
Gå utfor et stup
stupa
SUBSTANTIV
Fra sanskrit
Buddhistisk kuppelformet kultbygning
stupiditet
SUBSTANTIV
dumhet, tåpelighet
stupebrett
SUBSTANTIV
brett til å stupe ut i vannet fra
nynorskordboka
stup
SUBSTANTIV
Det å stupe; øving i symjesport
Kunststup
Sviktstup
Svalestup
Bli noregsmeister i stup
Bratt fjellvegg; kant av eit stort djup
Stå på kanten av stupet
stupa
SUBSTANTIV
Frå sanskrit
Buddhistisk kultbygning i kuppelform; jamfør pagode
stupebrett
SUBSTANTIV
brett, planke til å stupe ut i vatnet frå
stupar
SUBSTANTIV
Person som driv (og tevlar i) stuping