wordify
bokmålsordboka
fjøl, fjel
SUBSTANTIV
Norrønt fjǫl
(høvlet) bord eller planke
En lem av fjøler
Flat som en fjøl
Komme rekende på ei fjøl
Dukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn
Drømmejobben kommer ikke rekende på ei fjøl
Over hele fjøla
Over det hele
Over alt
Det er finvær over hele fjøla
økonomiske utfordringer over hele fjøla
Stykke av bord som er tilvirket til et visst bruk
fjellbjørk, fjellbjerk
SUBSTANTIV
Underart av vanlig bjørk; Betula pubescens czerepanovii
fjell
SUBSTANTIV
Norrønt fjall
Høyt berg, topp over tregrensen
Høye fjell
Verdens høyeste fjell
Fjell og daler
vidde, område som ligger høyt
Gå i fjellet
Kjøre over fjellet
Ha hytte på fjellet
berggrunn
Grave ned til fast fjell
fjellbeite
SUBSTANTIV
beite på fjellet
nynorskordboka
fjell
SUBSTANTIV
Norrønt fjall
Stort, høgt berg over tregrensa
Høge fjell
Fjell og fjord
Bak fjella
vidd, område som ligg høgt
Gå i fjellet
På fjellet og ved sjøen
Reise over fjellet
Dra til fjells
berggrunn, grunnfjell
Grave heilt ned på fjellet
fjelgde
SUBSTANTIV
Varme (i vêret)
hugnad, fred
venleik
fjelge
SUBSTANTIV
Fjelgde (1–3)
fjellvåk
SUBSTANTIV
Jamfør våk
Fugl i haukefamilie med lange venger; Buteo lagopus