wordify
bokmålsordboka
skjønnhet
SUBSTANTIV
Det å være skjønn, det skjønne
Hennes skjønnhet er blendende
Få en død i skjønnhet
Vakker person, særlig dame
En mørkhåret skjønnhet
skjønnhetssans
SUBSTANTIV
Sans for det skjønne
skjønnhetsplett
SUBSTANTIV
Medfødt pigmentplett (i ansiktet)
(ubetydelig) feil, svakhet
skjønnhetspleie
SUBSTANTIV
Behandling for å ta vare på eller skape et godt utseende
nynorskordboka
venleik
SUBSTANTIV
Norrønt vænleiki, -leikr
Det å vere ven; fagerdom; prakt
Kjend for venleiken sin
Våren i all sin venleik
venleiksdronning
SUBSTANTIV
Vinnar av missetevling
venleiksdyrkar
SUBSTANTIV
estetikar
venleiksdyrking
SUBSTANTIV
estetisisme