bokmålsordboka
fiken
SUBSTANTIV
Av lavtysk vigen, norrønt fík(j)a
Spiselig frukt av fikentreet
Tilsett rosiner og tørket fiken
fiken
ADJEKTIV
Norrønt fíkinn ‘lysten, grådig’
Som har lyst på; begjærlig
fikenblad
SUBSTANTIV
Blad av fikentre
I overført betydning: noe en forsøker å skjule sin ufullkommenhet med
Skjule seg bak et fikenblad
fikentre
SUBSTANTIV
5–6 m høyt frukttre i morbærfamilien; Ficus carica
nynorskordboka
fiken
SUBSTANTIV
Av lågtysk vigen, norrønt fík(j)a
Etande frukt av fikentreet
Kake med fiken og aprikos
fiken
ADJEKTIV
Norrønt fíkinn av fíkjast ‘trå etter’
Fiken etter noko
fikenblad
SUBSTANTIV
Blad av fikentre
I overført tyding: noko ein prøver å skjule manglane sine bak
Saka har blitt eit politisk fikenblad
fikentre
SUBSTANTIV
5–6 meter høgt frukttre av morbærfamilien; Ficus carica