bokmålsordboka
huga
ADJEKTIV
Som har lyst til noe; lysten
Være huga på noe
hugav
SUBSTANTIV
Egentlig imperativ ‘hugg av!'
Barsk, bister (militær) person
hugal
ADJEKTIV
huge
VERB
Norrønt huga; jamfør hug
Ha lyst til
Huge etter noe
Dette huger meg
nynorskordboka
huga
ADJEKTIV
Norrønt hugaðr ‘hugsterk, modig’
Som har hug til noko; lysten
Han var huga til å spørje
Ho var lite huga på oppgåva
Brukt som etterledd i samansetningar: som har slikt huglag som førsteleddet nemner
hugast
VERB
Få lyst eller mot til
Hugast på noko
Kome i eit visst huglag
hugal
ADJEKTIV
huge
VERB
Norr. huga; jf hug
Ha hug til; like
Eg hugar maten
Verke lokkande; tiltale
Det hugar meg
kome i hug, hugse