wordify
bokmålsordboka
fester
SUBSTANTIV
Person som leier jord; bygsler
fester
SUBSTANTIV
Person som feste (ofte)
fest
SUBSTANTIV
Fra latin; beslektet med ferie
Religiøs høytid
Som etterledd i ord som:
høsttakkefest, løvhyttefest, lauvhyttefest, påskefest
Selskapelig sammenkomst, kalas; tilstelning, tilstelling; drikkelag, rangel
Vi skal ha en liten fest i kveld
Bli invitert på fest
Arrangere en fest
Til hverdag og fest
Rydde opp etter gårsdagens fest
Ta seg en fest
Som etterledd i ord som:
avslutningsfest, dansefest, jubileumsfest, juletrefest
glede, fornøyelse
Det er alltid en fest å komme dit
feste
SUBSTANTIV
Av fast
Sted eller punkt der en fester eller får fast noe; fast underlag
Feste for foten
Skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene
Finne feste for teltpluggene
Stativet hadde et feste til mikrofonen
Som etterledd i ord som:
ankerfeste, fotfeste, hårfeste, rotfeste
I overført betydning: noe stabilt å holde seg til; støtt grunnlag; holdepunkt
Finne et feste i livet
Skaft eller håndtak på sverd og lignende
fangline
Leie av jord eller tomt; bygsel
Få feste på garden
nynorskordboka
fest
SUBSTANTIV
Norrønt festr; av fast
truloving
fest
SUBSTANTIV
Norrønt festr; same opphav som fest
landtau eller fangline til å feste båt med
feste
VERB
Norrønt festa
Gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
Feste båten
Feste biletet på veggen
Ankeret festa seg ikkje i botnen
Feste på papiret
Skrive ned
Feste seg ved
Leggje merke til
Leggje vekt på
I overført tyding: holde fast; rette
Feste blikket på kvarandre
Feste lit til systemet
Feste noko i minnet
bygsle tomt eller jord
Feste gard
Om eldre forhold: ta i teneste; tilsetje, tilsette
Feste seg
Ta teneste
Om eldre forhold: trulove (seg med); jamfør trulove seg
Feste seg
Feste ei kvinne