wordify
bokmålsordboka
feie
VERB
Av lavtysk vegen, norrønt fægja ‘gjøre ren, klar’; beslektet med fager
Sope, rengjøre med kost eller lignende
Feie pipa
Hun feiet trappa
drive, jage
Feie andre til side
Feie for egen dør
Ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
Hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg
Nye koster feier best
Nye folk er ivrige og effektive i arbeidet
Feie noe under teppet
Skyve problem eller lignende unna
Feie av
Avvise (litt bryskt), avfeie
fyke, fare
Vinden feide gjennom dalen
Hun feide forbi
Bevegelsen har feid over store deler av verden
feiebrett
SUBSTANTIV
Brett til å feie søppel på
Være utstyrt med feiebrett og kost
feiekost
SUBSTANTIV
Jamfør kost
kost til å feie med
feier
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Person som har som yrke å feie (piper, gater); jamfør gatefeier og skorsteinsfeier
nynorskordboka
feie
VERB
Av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager
Sope, reingjere med kost eller liknande
Feie pipa
drive, jage, skuve
Feie andre til side
Feie av
Avvise (litt bryskt)
Feie for si eiga dør
Ordne sine eigne saker først (før ein bryr seg med andre)
Fei for di eiga dør!
Nye kostar feiar best
Nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
Feie noko under teppet
Skyve problem eller liknande unna
fyke, fare, haste
Feie forbi
feieavgift
SUBSTANTIV
Offentleg avgift for skorsteinsfeiing
feiebrett
SUBSTANTIV
Brett til å feie rusk og bos på
Stille med kost og feiebrett
feiekost
SUBSTANTIV
Jamfør kost
kost til å feie med