wordify
bokmålsordboka
fattet, fatta
ADJEKTIV
Rolig og behersket
Være blek, men fattet
fatte
VERB
Av lavtysk vaten; samme opprinnelse som fate
Gripe, klamre seg til
Fatte om noe
Skjønne, forstå, erkjenne
Jeg kan ikke fatte at han er død
Jeg fatter ikke hvordan du kunne gjøre det
Fatte seg
Besinne seg, ta seg sammen
Fatte seg i korthet
Uttrykke seg kort
Få; ta
Fatte en beslutning
Fatte håp
Fatte godhet for noen
Ta fyr; fate
Få det til å fatte i ovnen
nynorskordboka
fatta
ADJEKTIV
Av fatte
roleg, sjølvtrygg
Vere bleik, men fatta
fattast
VERB
Samanheng med fattig
mangle, vante
Fattast pengar
Det fattast mykje på det
fatte
VERB
Av lågtysk vaten; same opphav som fate
Skjøne, forstå, oppfatte
Eg kan ikkje fatte dette
Ha tungt for å fatte
Fatte seg
Sanse seg
Ta seg saman
Fatte seg kort
Uttrykkje seg kort