wordify
bokmålsordboka
etterlatt
ADJEKTIV
Av etter og perfektum partisipp av late
Som noen etterlate eller har etterlatt seg
Etterlatte skrifter
De fant etterlatt søppel på stranda
Brukt som substantiv
De etterlatte etter ulykken har søkt om erstatning
etterlattepensjon
SUBSTANTIV
pensjon til enker, enkemenn og mindreårige barn som mister forsørger; gjenlevendepensjon
Søke om ettertattepensjon
etterlatte skrifter
Særlig: skrifter som blir utgitt etter forfatterens død, posthume skrifter; Se: etterlate
etterlate
VERB
La bli igjen etter seg; forlate
Etterlate seg merker
Etterlate seg en formue
Rapporten etterlater ingen tvil om hva som skjedde
Den omkomne etterlater seg kone og to barn
nynorskordboka
etterlaten
ADJEKTIV
Av etter og perfektum partisipp av late
Som nokon lèt eller har late etter seg
Etterlatne skrifter
Dei fann etterlate søppel på stranda
Brukt som substantiv
Dei etterlatne fekk mykje støtte i gravferda
etterlatenskapar
SUBSTANTIV
Noko som blir att etter nokon
Etter at mora døydde, gjekk dei gjennom etterlatenskapane hennar
Hundeeigarar må ta ansvar for å plukke opp eventuelle etterlatenskapar
etterlate
VERB
La bli att etter seg; forlate
Etterlate seg spor
Etterlate seg ein stor formue
Konklusjonen etterlèt tvil
Den avlidne etterlét seg to søner