wordify
bokmålsordboka
etterlate
VERB
La bli igjen etter seg; forlate
Etterlate seg merker
Etterlate seg en formue
Rapporten etterlater ingen tvil om hva som skjedde
Den omkomne etterlater seg kone og to barn
etterlatenskaper
SUBSTANTIV
Noe som er blitt igjen etter noen
Da faren døde, brukte de mange måneder på å gå gjennom etterlatenskapene hans
Plukke opp hundens etterlatenskaper
nynorskordboka
etterlate
VERB
La bli att etter seg; forlate
Etterlate seg spor
Etterlate seg ein stor formue
Konklusjonen etterlèt tvil
Den avlidne etterlét seg to søner
etterlatenskapar
SUBSTANTIV
Noko som blir att etter nokon
Etter at mora døydde, gjekk dei gjennom etterlatenskapane hennar
Hundeeigarar må ta ansvar for å plukke opp eventuelle etterlatenskapar
etterlaten
ADJEKTIV
Av etter og perfektum partisipp av late
Som nokon lèt eller har late etter seg
Etterlatne skrifter
Dei fann etterlate søppel på stranda
Brukt som substantiv
Dei etterlatne fekk mykje støtte i gravferda