wordify
bokmålsordboka
etappe
SUBSTANTIV
Av fransk étape ‘rasteplass’; beslektet med stabel
Del av strekning, vei eller reise; enkelt distanse i stafett
Den lengste etappen gikk over fjellet
Løpe første etappe
Bli best på sin etappe
Som etterledd i ord som:
sisteetappe, sjarmøretappe
Del eller steg av et arbeid eller en utvikling
Veien skal bygges i flere etapper
etappetid
SUBSTANTIV
I idrett: tid brukt på en etappe
Ha best etappetid
etappeseier
SUBSTANTIV
Seier på én av flere etappe i en konkurranse
Det er fantastisk å vinne en etappeseier!
Hun tok den første etappeseieren
etappeløp
SUBSTANTIV
løp i flere etappe
Et femdagers etappeløp i Italia
nynorskordboka
etappe
SUBSTANTIV
Av fransk étape ‘rasteplass’; samanheng med stabel
Del av strekning, veg eller reise; einskild distanse i stafett
Vi deler inn reisa i tre etappar
Springe andre etappe
Som etterledd i ord som:
sisteetappe, sjarmøretappe, sprintetappe
Del eller steg av eit arbeid eller ei utvikling
Arbeidet skal gjerast i fleire etappar
etappetid
SUBSTANTIV
I idrett: tid brukt på ein etappe
Ha best etappetid
etappesiger
SUBSTANTIV
Siger på éin av fleire etappe i ein konkurranse
Kjempe om etappesigeren
Han har totalt tre etappesigrar bak seg
etappeløp, etappelaup
SUBSTANTIV
løp i fleire laup
Delta i et stort etappeløp