wordify
bokmålsordboka
stafett
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’, opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende bud
Om eldre forhold: ilbud, kurer
Stafettløp eller -svømming
Vinne 4 × 100 m stafett
Løpe stafett
stafettpinne
Føre stafetten videre
Miste stafetten
stafettløp
SUBSTANTIV
Lagkonkurranse der hver løper etter en viss distanse blir avløst av en annen
stafettpinne
SUBSTANTIV
Pinne eller lignende som blir brukt som budstikke i stafettløp
nynorskordboka
stafett
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå italiensk av staffa ‘stigbøyel’, opphavleg frå germansk ‘steg’
I eldre tid: (ridande) snøggbod, kurer
stafettløp stafettlaup eller
Springe stafett
Vinne 4 x 100 m stafett
stafettpinn
Føre stafetten vidare
Miste stafetten
stafettløp, stafettlaup
SUBSTANTIV
Lagtevling der kvar løpar etter ein viss distanse blir avløyst av ein annan
stafettpinn, stafettpinne
SUBSTANTIV
Pinne eller liknande som blir brukt som bodstikke i stafettløp