wordify
bokmålsordboka
kurer
SUBSTANTIV
Fra fransk av courir ‘løpe’; beslektet med kurant
ilbud, person som fører kurerpost
kurerpass
SUBSTANTIV
pass som fritar kurer for tollkontroll
kurerpost
SUBSTANTIV
post mellom en utenriksstasjon og regjeringen (som ikke blir åpnet ved grenseoverganger)
kurere
VERB
Fra latin ‘ha omsorg for’
Gjøre frisk, lege
Bli helt kurert
Kurere en lei hoste
Venne av med
Jeg skal kurere deg for den uvanen
nynorskordboka
kurer
SUBSTANTIV
Frå fransk av courir ‘springe’, samanheng med I kurant
ilbod, snøggbod; person som fører kurerpost
kurerpass
SUBSTANTIV
pass som fritek kurer for bagasjekontroll
kurerpost
SUBSTANTIV
Post som blir send mellom ein utanriksstasjon og regjeringa, og som ikkje blir opna ved grenseovergangar
kurere
VERB
Latin curare ‘ha omsut for’
Gjere frisk; lækje
Kurere ein lei hoste
I overført tyding: venje av med
Eg skal kurere deg for den lysta!