wordify
bokmålsordboka
irr, eir
SUBSTANTIV
Norrønt eir ‘kopper’
Grønt belegg som danner seg på kobber og kopper i luft og fuktighet
Sjekk at det ikke fins irr på batteriet
irre, eire
VERB
Av irr
Avsette eller få irr
Kjelen har irret
Kobberet på taket vil irre seg grønt nokså fort
irrete, eiret, eirete, irret
ADJEKTIV
Som er dekket av irr
En irrete plate av kobber
Fargen ligner irrete kobber
nynorskordboka
eir
SUBSTANTIV
Norrønt eir ‘kopar’
Grønt belegg som dannar seg på kopar og koparlegering i luft og fukt
Kyrkjespiret er dekt av eir
eire
VERB
Setje av eller få eir
Koparen eirar og blir grøn
Mynten er eira grøn etter mange år i jorda
eirete
ADJEKTIV
Som er dekt av eir
Ei eirete kopargryte
eirgrøn
ADJEKTIV
Grøn av eir
Det eirgrøne tårnet på kyrkja
Ein eirgrøn statue
Grøn som eir
Ein eirgrøn grasplen
Eirgrøne fjellsider