wordify
bokmålsordboka
irr, eir
SUBSTANTIV
Norrønt eir ‘kopper’
Grønt belegg som danner seg på kobber og kopper i luft og fuktighet
Sjekk at det ikke fins irr på batteriet
irredentisme
SUBSTANTIV
Det å arbeide for at et irredenta skal bli forent med moderlandet
irrasjonalitet
SUBSTANTIV
Det å være fornuftsstridig
irredenta
SUBSTANTIV
Fra italiensk ‘ubefridd’
Folkegruppe under fremmed styre som arbeider for å kunne slutte seg til den staten de etnisk og språklig hører til
nynorskordboka
irredentisme
SUBSTANTIV
Det å arbeide for frigjering av irredenta
irrasjonalisme
SUBSTANTIV
Av rasjonalisme
I filosofi: oppfatning som ikkje kviler på fornuft og røynsle
irrasjonalitet
SUBSTANTIV
Av rasjonalitet
Det å vere fornuftsstridig
irredenta
SUBSTANTIV
Italiensk ‘ufridd’, eigenleg forkorting for Italia irredenta
Landområde som er under framandvelde der folket arbeider for å slutte seg til den staten dei etnisk og språkleg høyrer til