wordify
bokmålsordboka
dyrker
SUBSTANTIV
Person som dyrke noe
dyrke
VERB
Norrønt dýrka; av dyr
Bearbeide jord for å få avling
Dyrke jorda
Dyrke opp nytt land
Brukt som adjektiv
Gården er på 100 mål dyrket mark
Drive fram grøde; avle
Dyrke korn
De dyrker gulrøtter bak huset
Tilbe som hellig; ære
Dyrke avguder
akte, beundre, forgude
De dyrket favorittbandet sitt
odle, utvikle
Dyrke en hobby
Ha tid til å dyrke vennskapet
nynorskordboka
dyrkar
SUBSTANTIV
Person som dyrke noko
dyrke
VERB
Norrønt dýrka ‘gjere dyr, ære, prise’; av dyr
Gjere dyrare, få opp prisen på
Dyrke varene
dyrke
VERB
Norrønt dýrka; av dyr
Arbeide med jord for å få avling
Dyrke jorda
Dyrke opp nytt land
Brukt som adjektiv
Garden er på 100 mål dyrka mark
Drive fram grøde; avle
Dyrke korn
Dei dyrkar poteter på garden
Tilbe som heilag; ære
Dyrke avgudar
akte, beundre, forgude
Vi dyrkar idrettsheltar
odle, utvikle
Dyrke ein hobby
Vere flink til å dyrke venskapet