bokmålsordboka
VERB
Fra tysk; jamfør undre
Være imponert over; være betatt av
Beundre et kunstverk
Beundre utsikten
Jeg beundrer din tålmodighet
Se opp til; dyrke, forgude
Beundre noen på avstand
Brukt som adjektiv
Beundrende blikk
SUBSTANTIV
Person som beundre noe eller noen
Være beundrer av russisk ballett
Han har en stor beundrer i sin mor
Hun har mange beundrere
beundrerbrev
SUBSTANTIV
Brev fra beundrer
beundrerinne
SUBSTANTIV
Kvinne som beundre noen
Han har mange beundrerinner
nynorskordboka
beundre
VERB
Frå ty.; jf undre
Vere imponert over; sjå på med vyrdnad
Beundre den nye kjolen
Vi beundra roa og styrken dei viste
Sjå opp til; dyrke, forgude
Idrettsheltar blir beundra
Brukt som adjektiv
Beundrande blikk