wordify
bokmålsordboka
dy
SUBSTANTIV
Norrønt dý
gjørme, søle; sump, hengemyr, dike
Våt som dy
Dy og dike
dy
VERB
dy
SYMBOL
Symbol for grunnstoffet dysprosium
dypål, djupål
SUBSTANTIV
Jamfør ål
Dypeste renne i en elvebunn eller et sund
Eiendomsgrensen i elva følger dypålen
Gå til ordforklaring for "dypål"
nynorskordboka
dy
SUBSTANTIV
Norrønt dý
gjørme, søle; sump, hengjemyr, hengemyr
Våt som dy
Dy og dike
dy
VERB
dy
SYMBOL
Symbol for grunnstoffet dysprosium
duc d'albe, dykdalb
SUBSTANTIV
Av tysk dückdalbe og nederlandsk dickdallen, jamfør og fransk ‘hertugen av Alba’
Samling pålar til å fortøye (fartøy) i, drivne ned i botnen på ei hamn eller elv