bokmålsordboka
sump
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk
Vått, myret område
Ligge og råtne i sumpen (også: gå til grunne moralsk)
sumpplante
SUBSTANTIV
Plante som helst vokser i sumper
sumpfeber
SUBSTANTIV
sumpgass
SUBSTANTIV
Metanholdig gass som blir utviklet ved råtning i sumper og lignende
nynorskordboka
sump
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, tysk
Vått, myrete område; dike
Liggje og rotne i sumpen (òg: gå til grunne moralsk)
sumpfeber
SUBSTANTIV
sumpgass
SUBSTANTIV
sumpgras
SUBSTANTIV
Grasart som veks best på vassrik jord