bokmålsordboka
gjørme
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med gørr
Blanding av vann, jord, skitt og lignende; mudder, søle, slam
Stien var full av gjørme
gjørme
VERB
gjørmehull, gjørmehøl
SUBSTANTIV
Hull som er fylt med gjørme
Falle i et gjørmehull
nynorskordboka
gjørme
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med gørr og gurm
Blanding av vatn, jord, skit og liknande; mudder, søle, slam
Vegen var full av gjørme
Vasse i gjørma
gjørmebotn
SUBSTANTIV
Gjørmete havbotn
gjørmedam
SUBSTANTIV
gjørmehol, gjørmehòl
SUBSTANTIV
Hol som er fylt med gjørme