wordify
bokmålsordboka
dugurd
SUBSTANTIV
Norrønt dagverðr, dǫgurðr, av dagr ‘dag’ og verðr ‘måltid’; jamfør nattverd
Måltid mellom frokost og middag, som en tidlig lunsj
Fersk frokost, dugurd, middag, non og kveldsmat - hver eneste dag
doggpil, duggpil
SUBSTANTIV
Jf pil
Tre med sagtaggete blad i vierfamilie; Salix daphnoides
doggdråpe, duggdråpe
SUBSTANTIV
Dråpe av dogg
Svetten heng som doggdråper i lufta
dogg, dugg
SUBSTANTIV
Norr. dǫgg
Vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling
Doggen på marka
Forsvinne som dogg for sola
nynorskordboka
dug
SUBSTANTIV
Norrønt dugr; av duge
dugleik
Ha både hug og dug til noko
Det er dug og nerve i filmen
dugleiksmerke
SUBSTANTIV
merke tildelt for å ha oppådd fastsette krav innan ein idrett, disiplin eller liknande
Det vart teke seks dugleiksmerke
dugløyse
SUBSTANTIV
Det å vere duglaus; evneløyse
Arbeidet vitnar om dugløyse
Duglaus person
dugleik
SUBSTANTIV
Det å vere dugeleg
Vise dugleik i arbeidet