wordify
bokmålsordboka
pil
SUBSTANTIV
Norrønt píla, fra latin egentlig ‘kastespyd’
Tynn stang med odd og styrefliker til å skyte ut med bue
Amors pil(er) (kjærlighet)
Løpe som en pil (i full fart, raskt)
Gjenstand eller figur som ligner pil
Pilen viste kjøreretningen
pil
SUBSTANTIV
Norrønt píll
Busk eller tre av slekta Salix i pilefamilien med hele avlange blad og valseformede rakler
pilaff
SUBSTANTIV
Engelsk fra persisk pilaw
Sterkt krydret matrett av kokt ris og hakket kjøtt
pilar
SUBSTANTIV
Av latin pila ‘stolpe’
Frittstående støtte som bærer en overbygning
Brupilar, grunnpilar
nynorskordboka
pil
SUBSTANTIV
Norr. píll
Busk el tre av vierslekt med heile avlange blad og valseforma rakler
pil
SUBSTANTIV
Norr. píla; frå lat. ‘kastespyd’
Tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med boge eller armbrøst
Skyte med pil og boge
Bli treft av amors piler
Bli forelska
Dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
Fare som ei pil
Renne fort av stad
Fyke
Han fer som ei pil på sykkelen
Skjere pil
Sende bodstikke
Ting el figur som liknar på ei pil
Pila syner køyreretninga
pilaff
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå persisk pilaw
Sterkt krydra matrett av kokt ris og hakka kjøt
pilar
SUBSTANTIV
Av lat. pila ‘stolpe’
Firkanta, mangkanta el rund berekonstruksjon; søyleforma fundament