bokmålsordboka
dubb
SUBSTANTIV
Samanheng med dubbe
Det å sove kort for å hvile; blund, dupp
Få seg en dubb
Barna trenger en dubb i løpet av dagen
dubbing
SUBSTANTIV
Det å dubbe
Filmen hadde norsk dubbing
dubber
SUBSTANTIV
Person som dubbe
Han er alt dreven i jobben som dubber
dubbe
VERB
Av duve
nikke; duppe med hodet
Sitte og dubbe
Dubbe av
nynorskordboka
dubb
SUBSTANTIV
Samanheng med dubbe
Det å sove kort for å kvile; blund, dupp
Få seg ein dubb
Stoppe bilen og ta ein dubb
dubbing
SUBSTANTIV
Det å dubbe
Mange kanalar bruker teksting heller enn dubbing
Dubbinga av filmen var bra
dubbar
SUBSTANTIV
Person som dubbe
Ein erfaren dubbar av teiknefilmar
dubbe
VERB
Av duve
nikke; duppe med hovudet
Sitje og dubbe
Ta seg ein kort blund, duppe; sovne, sove
Ho heldt på å dubbe av att