wordify
bokmålsordboka
duppe
SUBSTANTIV
Saus, melk eller særlig fett til å dyppe matbiter i; dupp; jamfør dipp
duppe
VERB
Fra tysk; beslektet med duve
dyppe
Duppe fingrene i vann
Bevege nedover; vippe
Spydet duppet for tidlig
Korken duppet på vannet
blunde, dorme
Duppe av
Noen satt og duppet og sov
duppeditt, dippedutt
SUBSTANTIV
Fra dansk
Liten gjenstand eller innretning som det kan være vanskelig å sette navn på
Elektroniske duppeditter er årets julegave
duppedings
SUBSTANTIV
Liten gjenstand eller innretning som en ikke vet navnet på; dings; jamfør duppeditt
Med denne duppedingsen kan du styre det meste
nynorskordboka
duppe
SUBSTANTIV
Mjølk, saus eller særleg feitt brukt attåt mat eller til å duppe matbetar i; dupp; jamfør dipp
Ho serverte klubb med duppe
duppe
VERB
Frå tysk; samanheng med duve
Stikke ned i væske; dyppe
Duppe fingrane i vatn
Duppe brødet i feitt
Båtane ligg og duppar i hamna
Bevege nedover; vippe
Ballen duppar like over tverrliggaren
Grasstrået duppar
blunde
Duppe av
Han duppa av under talen
duppeditt, dippedutt
SUBSTANTIV
Frå dansk
Liten gjenstand eller lita innretning som det kan vere vanskeleg å setje namn på
Elektroniske duppedittar er julegåva i år
duppedings
SUBSTANTIV
Liten gjenstand eller lita innretning som ein ikkje veit namnet på; dings; jamfør duppeditt
Den elektroniske duppedingsen