wordify
bokmålsordboka
dupp
SUBSTANTIV
Av duppe; beslektet med dobb
flytekule eller lignende på fiskesnøre; jamfør dobbe
Barna fisket med dupp og agn
Full som en dupp
Svært full
dupp
SUBSTANTIV
Av duppe
Dypping i væske; dypp
Bevegelse nedover; bukk, bøying, vipp
Skuddet fikk en dupp
Etter duppen i fjor har verdien steget igjen
Kort blund; dubb
Ta seg en dupp
Saus, melk eller særlig fett til å dyppe matbiter i; duppe; jamfør dipp
Ha persille i duppen før servering
duppe
SUBSTANTIV
Saus, melk eller særlig fett til å dyppe matbiter i; dupp jamfør dipp
duppeditt, dippedutt
SUBSTANTIV
Fra dansk
Liten gjenstand eller innretning som det kan være vanskelig å sette navn på
Elektroniske duppeditter er årets julegave
nynorskordboka
dupp
SUBSTANTIV
Av duppe; samanheng med dobbe
flytekule eller liknande på fiskesnøre som ber agn og søkke
dupp
SUBSTANTIV
Av duppe
Dypping i væske; dypp
Rørsle nedover; bukk, bøying, vipp
Ballen får ein kraftig dupp
Marknaden fekk ein liten dupp
Kort blund
Ta seg ein dupp
Mjølk, saus eller særleg feitt brukt attåt mat eller til å duppe matbetar i; duppe; jamfør dipp
Han serverte klubb med dupp
duppar
SUBSTANTIV
Særleg i fotball: høgt skot der ballen duppe kjapt, ofte med skru
Spelaren sende av garde ein herleg duppar
duppe
SUBSTANTIV
Mjølk, saus eller særleg feitt brukt attåt mat eller til å duppe matbetar i; dupp jamfør dipp
Ho serverte klubb med duppe