wordify
bokmålsordboka
driver
SUBSTANTIV
Person eller institusjon som står for drift av et foretak eller lignende
Nye drivere av kiosken
Driveren av sykehjemmet
Det eller den som får noe til å skje; årsak, motivasjon
For meg er økt lønn bare én av driverne
Familiegjenforening er en sentral driver for innvandring
Person som drive en flokk med husdyr, vilt under jakt eller lignende
Tolv drivere med hunder hjelper de norske jegerne
Gå til ordforklaring for "driver"
driver
SUBSTANTIV
dataprogram som gjør det mulig for programvare til en datamaskin å hente informasjon fra eksterne enheter som tastatur, mus, skriver eller lignende
Søke etter drivere og produktinformasjon på internett
Installere drivere
drive
SUBSTANTIV
Norr. drífa ‘snøfokk, drive’; av drive
Haug av snø eller sand som har blåst sammen; fonn
Vinden gjorde at det bygget seg opp høye driver
Snø, sjøsprøyt, sand eller lignende som drive i lufta; drev, fokk
Gå til ordforklaring for "drive"
drive
SUBSTANTIV
Fra engelsk; beslektet med driv og driv
Kraft som fører til framdrift; driv, motivasjon
Du må ha en indre drive for det du gjør
I idretter som golf og tennis: langt, hardt slag
Hun imponerte med de lange, presise drivene
gir en vanligvis bruker for å kjøre framover i bil med automatgir
Sette bilen i drive
Gå til ordforklaring for "drive"
nynorskordboka
drive
SUBSTANTIV
Norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive
Haug av snø eller sand som har blåse saman; fonn
Dei køyrde seg fast i drivene
Snø, sjøsprøyt, sand eller liknande som drive i lufta; drev, fok
oppstyr, ståk