bokmålsordboka
fonn
SUBSTANTIV
Norrønt fǫnn
Sammendrevet snømasse; snøfonn
Kjøre inn i en fonn
Stor og varig opphoping av snø og is; snøbre
Mellom fjellene ligger en fonn
Masse av stein, jord, snø eller lignende som farer nedover en skråning; ras, skred
Sikre gården mot fonn
fonne
VERB
fonnet, fonnete
ADJEKTIV
Full av fonn
En fonnete veg
nynorskordboka
fonn
SUBSTANTIV
Norrønt fǫnn
Samandriven snømasse; snøfonn
Det ligg fonner på vegen
Stor og varig opphoping av snø og is; snøbre
Mellom fjella ligg ei fonn
Masse av stein, jord, snø eller liknande som rausar nedover ei skråning; ras, skred
Bli råka av fonn
fonnefar, fonnfar
SUBSTANTIV
Stad, renne der det plar gå fonner; fonneløp
fonneløp, fonnelaup, fonnlaup, fonnløp
SUBSTANTIV
Stad, renne der det har gått eller plar gå fonn