wordify
bokmålsordboka
ras
SUBSTANTIV
Norrønt ras ‘bråhast, hurtighet’
skred
Sted der det har gått skred
rase
SUBSTANTIV
Fra italiensk
Gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
Schæfer er Norges mest populære rase
Brukt som etterledd i ord som:
hesterase, hunderase
Folkegruppe som ifølge foreldede teorier atskiller seg genetisk fra andre grupper ved en rekke felles kjennetegn, som utseende og intelligens
rasebiologi
SUBSTANTIV
arvelighetsforsking som særlig studerer utviklingen av husdyrraser og kulturplanter
Nå sjelden: rasehygiene
raseblanding
SUBSTANTIV
Blanding, krysning av forskjellige raser, særlig menneskeraser
nynorskordboka
ras
SUBSTANTIV
Norrønt rás ‘bråhast, skunding’
skred
Snøras
Steinras
Stad der det har gått skred
raseblanding
SUBSTANTIV
Blanding, kryssing av ulike rasar
rase
SUBSTANTIV
Frå italiensk
Gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
Vinterfora sauer av rasen spælsau
Av rein rase
Om dyr: avla av individ som høyrer til same rasen
Brukt som etterledd i ord som:
blandingsrase, hunderase, hesterase
Folkegruppe som ifølgje forelda teoriar skil seg genetisk frå andre grupper ved ei rekkje felles trekk, til dømes i utsjånad og intelligens
rasebasse
SUBSTANTIV
villstyring