bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Jamfør drepe
Noe drepende
Ta drepen på
Ta knekken på
ødelegge
Være drepen
Være uutholdelig
Arbeidet er drepen
VERB
Norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; samme opprinnelse som treffe
Ta livet av
Drepe noen med kniv
Bli drept i trafikken
Brukt som substantiv:
Den drepte er i 20-årsalderen
Drepe seg
Ta livet sitt; miste livet; overanstrenge seg
Stadig kritikk dreper enhver tiltakslyst
Ulykken drepte alle følelsene i henne
ADJEKTIV
Som volder døden
Et drepende skudd
Et drepende blikk, svar
Sette opp et drepende tempo
Drepende kritikk
Drepende varme
Brukt som forsterkende adverb: uutholdelig
Drepende kjedelig
drepe seg
Ta livet sitt; miste livet; overanstrenge seg; Se: drepe
nynorskordboka
drep
SUBSTANTIV
Jamfør drepe
Noko drepande
Ta drepen på
Ta knekken på
øydeleggje
Vere drepen
Vere svært hardt eller keisamt
Dette arbeidet er drepen
drep
SUBSTANTIV
Norrønt drep
Noko som drep eller øydelegg; evne til å drepe
Drep i børse
På død og drepe
På spreng
drepevêr, drepever
SUBSTANTIV
Hardt uvêr