wordify
bokmålsordboka
djevel
SUBSTANTIV
Norrønt djǫfull, av gresk diabolos ‘baktaler’
Personifikasjonen av det onde; i bestemt form entall: Guds motstander, Satan; jamfør jævel
Forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
Brukt i banning
Djevelen ta deg!
Ond ånd, demon
Det for en djevel i meg
Ondt eller listig menneske
Han er en djevel
stakkar
En fattig djevel
Djevelens advokat
Person som peker på, framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
Gå til ordforklaring for "djevel"
djevelskap
SUBSTANTIV
Djevelsk ondskap; styggedom, fanteri
Han gjorde det på djevelskap
Dette er pur djevelskap uten mål og mening
Gå til ordforklaring for "djevelskap"
djeveldyrker, djevledyrker
SUBSTANTIV
Person som tilbe djevelen
djevellue, djevlelue
SUBSTANTIV
Strikket lue som går ned i en spiss i pannen
Laget stiller opp med gamle skøyteluer, populært kalt djevelluer
nynorskordboka
djevel
SUBSTANTIV
Norrønt djǫfull, gresk diabolos ‘baktalar’
Personifikasjon av det vonde; i bunden form eintal: den vonde, Satan, fanden, freistaren; jamfør jævel
Frelse frå døden og djevelen
Brukt i banning
Djevelen ta!
Vond ånd, demon
Det for ein djevel i meg
Vondt eller svært listig menneske
Ho er ein djevel
stakkar
Ein fattig djevel
Djevelens advokat
Person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
djevelskap
SUBSTANTIV
Djevelsk vondskap; styggedom, fanteri
Han gjorde det på djevelskap
Ungane fann på mykje djevelskap for å erte
djevledyrking, djeveldyrking
SUBSTANTIV
tilbeding av djevel
djevleutdrivar, djevelutdrivar
SUBSTANTIV
Person som driv med djevleutdriving; eksorsist