wordify
bokmålsordboka
tilbe
VERB
Etter tysk anbeten
Dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
Tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
Tilbe hellige steiner
I overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
Tilbe en kvinne
tilbeder
SUBSTANTIV
Person som tilber et annet menneske
Holde tilbederne sine på avstand
Soltilbeder
tilbehør
SUBSTANTIV
Fra lavtysk tobehore
Utstyr som hører til, noe som normalt hører til
Regattabåt med alt tilbehør
Spise lutefisk med tilbehør
tilberedelse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
tilbe, tilbede
VERB
Etter tysk anbeten; som be eller bede
Vende seg til (og syne religiøs ærefrykt for) Gud eller eit guddommeleg vesen; dyrke
Tilbe Faderen i ånd og sanning (Joh 4,23)
Tilbe heilage steinar
Ovundre audmjukt, sverme sterkt for
Tilbe ei kvinne
tilbedar
SUBSTANTIV
Person som tilber
Soltilbedar
Ivrig friar
Halde tilbedaren på fråstand
tilbeding
SUBSTANTIV
Det å tilbe
tilbehøyr
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk tobehore
Utstyr som høyrer til