bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt djǫfull, av gresk diabolos ‘baktaler’
Personifikasjonen av det onde; i bestemt form entall: Guds motstander, Satan; jamfør jævel
Forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen
Brukt i banning
Djevelen ta deg!
Ond ånd, demon
Det for en djevel i meg
Ondt eller listig menneske
Han er en djevel
En fattig djevel
Djevelens advokat
Person som peker på, framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
Ordforklaring
Hva betyr djevel?
"Djevel" refererer til personifikasjonen av det onde, og i bestemt form entall brukes det om Guds motstander, Satan. Ordet kan også referere til en ond ånd eller demon. I tillegg kan det brukes for å beskrive et ondt eller listig menneske, og i noen tilfeller kan det brukes ironisk om noen som man synes synd på, altså som en "stakkar".

Setninger:
1. I mange religiøse tradisjoner betraktes djevelen som selve personifikasjonen av ondskapen.
2. De trodde at huset deres var hjemsøkt av en djevelsk demon.
3. Han er virkelig en djevelsk manipulator som ikke kan stoles på.
4. Han er en djevel til å finne på triks.
5. Etter å ha falt og skadet seg, ble han liggende på bakken og mumlet "Å, djevel!"
Dato for generering: 02.12.2023