wordify
bokmålsordboka
diskresjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin; jamfør diskre
Det å tie med noe andre ønsker å holde skjult; takt, forsiktig oppførsel
Vise diskresjon
Gå til ordforklaring for "diskresjon"
diskresjonsbrudd, diskresjonsbrott
SUBSTANTIV
brudd på brott
Gå til ordforklaring for "diskresjonsbrudd"
nynorskordboka
diskresjon
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin discernere; jamfør diskre
Det å teie med noko som andre vil halde løynt; taktfull og varsam framferd
Vise diskresjon
diskresjonsbrot, diskresjonsbrott
SUBSTANTIV
brot på brott