dei | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Norrønt deig opprinnelig ‘noe eltet, formet’

Jevn masse av smådelte ingredienser, væske og andre tilsetningsstoffer; rørt eller knadd masse til baking, steking eller lignende

Sette en deig

Kjevle ut en deig

Gå til ordforklaring for "deig"

deilighet

SUBSTANTIV

Noe som er svært behagelig, vakkert eller godt; det å være deilig

Kake, kanelsnurr og andre deiligheter

Nyte livets deilighet

deildegast

SUBSTANTIV

Jamfør gast

I folketro: gjenganger av person som ulovlig har flyttet deild

Folkeeventyr om sjøorm, nøkk og deildegast

Høre deildegasten

Gå til ordforklaring for "deildegast"

deild

SUBSTANTIV

Norrønt deild; beslektet med del

Skillestein mellom eiendommer; merkestein

Gå til ordforklaring for "deild"

nynorskordboka

dei

DETERMATIV

Norrønt þeir, genitiv þeir(ra)

Fleirtal av den eller I det

Dei husa (der)

Ho hadde pengar, men dei såg han aldri

Spør dei som veit det

Dei heime

Epla var gode, dei

I uttrykket og d- og dei andre (i følgjet)

Kari og dei

Det er no deira syn

dei

Av dei

3. person, fleirtal av han, ho, det

Dei er heime begge to

Såg du dei?

Liv, Knut og barna deira

Boka er deira

Ubunde pronomen: ein, folk

Dei seier så mangt

dei

DETERMATIV

Av dei

Fleirtal av den eller IV det

Dei store husa

Dei andre

Dei beste

deie

SUBSTANTIV

Norr. deigja, opphavleg ‘den som knar deigen’

tenestejente; jf bakstedeie og budeie