Ordet "deildegast" har sin opprinnelse i folketroen og beskriver en gjenganger av en person som ulovlig har flyttet deild. I gammel folketro refererer "deild" til en type jordforseelse eller landflytting, og en "deildegast" er derfor en ånd eller et vesen knyttet til dette fenomenet. I norsk folketro antok man at mennesker som flyttet bort fra sin eiendom uten å overføre rettmessige rettigheter til en ny eier, kunne fortsette å plage den nye eieren som en form for gjenganger.

Eksempler på bruk:
1. Etter at gamle Per døde, hevdet noen at de så en deildegast gå igjen på gården hans om natten.
2. Bygdefolkene fryktet at den nye familygården var hjemsøkt av en deildegast etter at den forrige eieren forlot den i sinne.
3. Historiene om deildegaster som vandret på de urørte marker, skapte skrekk blant de lokale innbyggerne.
4. Sagnet sier at den gamle broen er hjemsted for en deildegast som stadig plager de som krysser den.
5. Selv om mange mener det bare er tull og tøys, sverger noen på at de har sett en deildegast på den gamle kirkegården.