wordify
bokmålsordboka
bøyelasting
SUBSTANTIV
Av bøye
Det å laste et tankskip som ligger fortøyd til en bøye på åpent hav
Bøyelasting av olje i Nordsjøen
bøyelig
ADJEKTIV
Av bøye
Som kan bøyes; myk, mjuk
Et bøyelig materiale
En bøyelig del på et redskap
føyelig, medgjørlig
Et bøyelig sinn
I språkvitenskap: som kan bøyes
De fleste substantiver er bøyelige
Gå til ordforklaring for "bøyelig"
nynorskordboka
bøyel
SUBSTANTIV
Norrønt bygill, samanheng med tysk Bügel; diminutiv av boge
Bogeforma stykke av metall, tre eller liknande til å halde i eller til å spenne fast kring noko; hank
Bøyelen på trompeten
Bøyelen på brillene
Feste bøyelen i karusellen for å unngå å falle ut
(sule til eit) fiskesnøre
bøyelasting
SUBSTANTIV
Av bøye
Det å laste eit tankskip som ligg fortøydd til ei bøye på ope hav
Bøyelasting av olje i Nordsjøen
bøyeleg
ADJEKTIV
Av bøye
Som kan bøyast; mjuk, ledig
Eit bøyeleg materiale
Ein bøyeleg del på ein reiskap
Lett formeleg; medgjerleg
Eit bøyeleg sinn
I språkvitskap: som ein kan bøye
Dei fleste substantiva er bøyelege