wordify
bokmålsordboka
hank
SUBSTANTIV
Norrønt hǫnk, hanki
Håndtak på gryte, kopp og lignende
Slå hanken av mugga
En kopp uten hank
Ta hånd i hanke med
Gripe regulerende inn i noe
Ta affære
De forsøker å ta hånd i hanke med livene sine
Ring, kvist eller lignende til å træ noe inn på
hankjønn, hannkjønn
SUBSTANTIV
Av han i bet 2 etter lat genus masculinum
Biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan; til forskjell fra hunkjønn
Være av hankjønn
En katt av hankjønn
Grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i; maskulinum; til forskjell fra hunkjønn og hunnkjønn
Ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn
hankjønnsord, hannkjønnsord
SUBSTANTIV
Substantiv som er hankjønn
hanke
VERB
Samle, ta, få
Hanke i land mye fisk
Han hanket med seg den gjeveste prisen
Hanke inn
Samle sammen
Få tak i
Hente inn
Politiet hanket inn to av de mistenkte
Filmen hanket inn flere priser på festivalen
Feste sammen på en hank
Hanke fisken på en gren
Lage løkker; hespe (sammen)
nynorskordboka
hank, hanke
SUBSTANTIV
Norr. hǫnk, hanki; av honk
Handtak på gryte, kopp og liknande
Kopp utan hank
Slå hanka av mugga
Ta hand i hanke med
Gripe regulerande inn i noko
Ta affære
Det er på tide å ta hand i hanke med utviklinga
hank
ADJEKTIV
Smh med hanke
klengen, klinen; påtrengande, påtrengjande
Vere hank etter nokon
Hank på
Huga på å kome (nokon) til livs
hankjønnscelle, hankjønnsselle
SUBSTANTIV
Kjønnscelle hos individ av hankjønn; sædcelle