bokmålsordboka
hankjønn, hannkjønn
SUBSTANTIV
Av han i bet 2 etter lat genus masculinum
Biologisk kjønn med befruktende forplantningsorgan; til forskjell fra hunkjønn
Være av hankjønn
En katt av hankjønn
Grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i; maskulinum; til forskjell fra hunkjønn og hunnkjønn
Ord som ‘hest’ og ‘bil’ er hankjønn
hankjønnsord, hannkjønnsord
SUBSTANTIV
Substantiv som er hankjønn
nynorskordboka
hankjønn
SUBSTANTIV
Av han i tyding 2 etter latin genus masculinum
Biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar; til skilnad frå hokjønn
Vere av hankjønn
Ei rotte av hankjønn
Grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i; maskulinum; til skilnad frå hokjønn og inkjekjønn
Ord av hankjønn
Orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn
hankjønnsartikkel
SUBSTANTIV
hankjønnscelle, hankjønnsselle
SUBSTANTIV
Kjønnscelle hos individ av hankjønn; sædcelle