wordify
bokmålsordboka
hanke
VERB
Samle, ta, få
Hanke i land mye fisk
Han hanket med seg den gjeveste prisen
Hanke inn
Samle sammen
Få tak i
Hente inn
Politiet hanket inn to av de mistenkte
Filmen hanket inn flere priser på festivalen
Feste sammen på en hank
Hanke fisken på en gren
Lage løkker; hespe (sammen)
hankeløs, hankelaus
ADJEKTIV
Uten hank
Servere kaffe i hankeløse kopper
hanke inn
Samle sammen; få tak i; hente inn
Politiet hanket inn to av de mistenkte
Filmen hanket inn flere priser på festivalen
Se: hanke
nynorskordboka
hank, hanke
SUBSTANTIV
Norr. hǫnk, hanki; av honk
Handtak på gryte, kopp og liknande
Kopp utan hank
Slå hanka av mugga
Ta hand i hanke med
Gripe regulerande inn i noko
Ta affære
Det er på tide å ta hand i hanke med utviklinga
hanke
VERB
Av honk
Samle, ta, få
Hanke mange poeng
Laget hanka med seg tre medaljar
Hanke inn
Samle saman
Få tak i
Hente inn
Skulen greidde å hanke inn ein vikar i siste liten
Politiet hanka inn fleire mistenkte
Feste saman i ei honk
Hanke fisken i hop
Lage lykkjer; hespe (i hop)
Hanke i hop reipet
hanke
VERB
Avleidd frå norrønt hanga, før nynorsk hange; jamfør henge
Gjerne vilje feste seg på; henge (etter)
Ho hanka etter gutane
Hanke til
Så vidt strekke til
Det var så vidt det hanka til med han
hanke
VERB
Samanheng med hanke men òg samangliding med hanke
Føre fram med møde; slite, dra fram
Hanke seg
Dra seg fram med møde
Han fekk ikkje fotfeste, han laut hanke seg fram