bøy | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av bøye

spenn; bøyning, bøying

Gjøre en dyp bøy

Bøyen på meiene

Sette skiene i bøy

Det er god bøy i materialet

byge, bøye

SUBSTANTIV

Av nederlandsk bui

Kortvarig lokalt uvær med vind eller nedbør; skur

Kraftige byger med regn og torden

SUBSTANTIV

Test av hvor mye bøyning et materiale tåler

SUBSTANTIV

muskel som bøye et lem eller en del av et lem; motsatt strekkemuskel

nynorskordboka

bøylehest

SUBSTANTIV

Av bøyel

Turnapparat med to bøyel; hest

Konkurrere i bøylehest

bye, bøye

SUBSTANTIV

Av nederlandsk bui

Kortvarig lokalt uvêr med vind eller nedbør; skur

Ei bye med striregn

bøye

SUBSTANTIV

Gjennom lågtysk, frå gammalfransk

Flytande gjenstand som er ankra fast i botnen og blir brukt til merking eller fortøying

Merkje med bøyer

Leggje båtane i bøyer

Flytande ring til å redde folk som har falle i vatnet; livbøye

Klamre seg fast til ei bøye

bøyelasting

SUBSTANTIV

Av bøye

Det å laste eit tankskip som ligg fortøydd til ei bøye på ope hav

Bøyelasting av olje i Nordsjøen