wordify
bokmålsordboka
bølge
SUBSTANTIV
Norrønt bylgja; beslektet med ball og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’
Hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover; båre
Bølgene slo mot stranda
Bølgene gikk høye som hus
Seile på bølgen den blå
Være til sjøs
I overført betydning: noe som minner om en bølge; noe som strømmer fram eller brer seg
Ha bølger i håret
En bølge av hete slo mot oss
En bølge av arrestasjoner
Ri på bølgen av nasjonale følelser
Den grønne bølge
En ny bølge i fransk film
Bølgene etter revolusjonen
Gå i bølger
Gå opp og ned
Som etterledd i ord som:
konjunkturbølge, stemningsbølge, varmebølge
I fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
Elektromagnetiske bølger
Gå til ordforklaring for "bølge"
bølge
VERB
Av bølge
Bevege seg i bølger
Det bølger på fjorden
Brukt som adjektiv
Et bølgende hav
Være i urolig bevegelse
Kornåkeren bølger i vinden
Spillet bølget fram og tilbake på midtbanen
Følelsene bølget gjennom henne
Gå til ordforklaring for "bølge"
bølgebevegelse
SUBSTANTIV
Opp- og nedgående bevegelse for eksempel i vann; periodisk bevegelse av svingninger som brer seg ut i et medium
Gå til ordforklaring for "bølgebevegelse"
bølgeblikk
SUBSTANTIV
Bølgeplate av galvanisert blikk
Et skur av bølgeblikk
Gå til ordforklaring for "bølgeblikk"
nynorskordboka
bølgje, bylgje, bølge
SUBSTANTIV
Norrønt bylgja; samanheng med ball og belg; opphavleg ‘noko svellande’
Kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter; båre
Storm og høge bølgjer
Bølgjene slo mot stranda
Segle på bølgja den blå
Vere til sjøs
I overført tyding: noko som minner om ei bølgje; noko som strøymer fram eller breier seg
Teltduken gjekk i bølgjer i den harde vinden
Ha bølgjer i håret
Ei bølgje av grashopper
Den grøne bølgja
Ei bølgje av glede gjekk gjennom han
Saka skapte bølgjer i partiet
Bølgjene frå revolusjonen
Den nye bølgja i fransk film
Gå i bølgjer
Gå opp og ned
Som etterledd i ord som:
konjunkturbølgje, konjunkturbylgje, konjunkturbølge, stemningsbølgje, stemningsbylgje, stemningsbølge, varmebølgje, varmebylgje, varmebølge
I fysikk: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
Elektromagnetiske bølgjer
bølgje, bylgje, bølge
VERB
Av bølgje
Gå i bølgjer
Det bølgjar på fjorden
Brukt som adjektiv
Eit bølgjande hav
Vere i uroleg rørsle
Kornåkeren bølgjar i vinden
Spelet bølgja fram og attende på midtbana
Kjenslene bølgja gjennom henne
bølgjesentrum, bylgjesentrum, bølgesentrum
SUBSTANTIV
Punkt som ei bølgjerørsle går ut frå; bølgjesenter
bølgjeberg, bylgjeberg, bølgeberg
SUBSTANTIV
Stor bølgje
øvre del av ei bølgje; til skilnad frå bølgjedal