wordify
bokmålsordboka
bråkete, bråket
ADJEKTIV
Som bråker (mye); larmende
En bråkete maskin
En bråkete klasse
brak
SUBSTANTIV
Norrønt brak, som førsteledd fra svensk
Sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende; øredøvende larm; dunder; smell
Fjellsiden raste med bulder og brak
Trærne falt med dunder og brak
De våknet brått av smell, dunk og brak
Med et brak
Med høy lyd
Døra ble slått igjen med et brak
I overført betyding: brått og ettertrykkelig
Møte virkeligheten med et brak
En artist som debuterte med et brak
Brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt; jamfør braknederlag, braktap, brakseier og brakvalg
Gå til ordforklaring for "brak"
bråk
SUBSTANTIV
Av bråke
ståk, oppstyr; leven
Høre bråket fra gata
Hold opp med det bråket!
Han var beruset og laget bråk
vanske, trøbbel
Det er ikke noe å lage bråk for
Gjør du det, får du bråk
Det blir bråk om det nye direktivet
Gå til ordforklaring for "bråk"
nynorskordboka
bråkete
ADJEKTIV
Som bråkar mykje; larmande
Bråkete maskinar
Ein flokk bråkete førsteklassingar
brak
SUBSTANTIV
Norrønt brak, som førsteledd frå svensk
Sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande; braking; dunder; smell
Velte bordet med dunder og brak
Ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida
Isen brast med knak og brak
Med eit brak
Med høg lyd
Slå døra igjen med eit brak
I overført tyding: brått og ettertrykkeleg
Vakne med eit brak
Ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad; jamfør braknederlag, braktap, braksiger og brakval
bråk
SUBSTANTIV
Av bråke
Støy, ståk; leven
Høyre bråket frå flya
Det er bråk i klasserommet
Ein full mann laga bråk
vanske, trøbbel
Det er ingenting å lage slikt bråk for
No blir det bråk om jordbruksoppgjeret